Columbia Icefields…

Etter ett par fine dager i Jasper, var tiden inne for å sette nesen sørover.

Denne ulven lå ved elvebredden like utenfor Jasper. Når den gikk videre så vi at den var halt, det spørs om den vil klare seg gjennom neste vinter eller bli ulvemat....

Binne med 2 små. Det er tryggere å se bjørn fra bilen enn å måtte jage dem fra verandaen vår

Vi dro også på tur i området rundt Jasper. På enkelte innsjøer ligger isen ennå.

Det er endel elver og fosser i området.

Storslagen natur

I går besøkte vi Columbia Icefields. Det var skikkelig dårlig vær, med vind og snø oppe på selve breen. De hadde noen svære busser til å kjøre på isen. Det var en ganske spesiell opplevelse å sitte i en svær buss oppe på en isbre….

STOR TERRENG BUSS

Hvert dekk veier over 700 kg.

Isen har trekt seg ganske mye tilbake de siste årene. Det begynte faktisk så tidlig som på 1800-tallet. Men det går bare  fortere og fortere..

I dag forlot vi Rocky Mountains, for denne gang. Skodda lå langt ned i dag også, og innimellom snødde det tett. Vi har kikka på bison, de var inngjerda..

Like ved Rockie Mountain House var det endel bison som gikk og gresset.

Og i morgen står Calgary for tur.

Planlegge..

Frem...

Og tilbake.... Dem ble begge blaut på beina. Vi gikk tørrskodd over bekken 50 meter lenger ned, bortsett fra Sander som skulle prøve å gjøre slik som de andre.

Siste helg i Canada…. ett fantastisk land.

The Rockies, Bistcho Lake og Bistcho….

Da er vi tilbake i Rocky Mountains igjen, og om en uke så er vi hjemme.

Snart fremme i Jasper

Bildene ble ikke helt bra, ble tatt gjennom vinduene i fart....

Siden vi kom til Canada i august, har det blitt noen tusen bilder, litt video og masse gode  minner som vi får med oss hjem.

Når vi omsider er hjemme så blir det en ny omstilling for oss.

Vi får ett nytt familiemedlem,  som heter Bistcho… Navnet sa seg selv, en vinter ved Bistcho Lake setter sine spor.

Bistcho er ett indiansk navn, og er vel ett fin navn på en hund.  Det egentlige navnet er Fjellgløtt’s AKG Bistcho.  En stor fin strihåret vorsteh valp som fortiden bor på Kennel Fjellgløtt i Elverum.  Vi har tenkt på hund i noen år, men ventet, og ventet.  Når vi så fant en seriøs oppdretter som hadde vorsteh valper i vår ble valget enkelt. At Ann-Reidun samtidig er instruktør på forskjellige hundekurs gjorde valget enklere.

Bildene under fikk vi fra Kennel Fjellgløtt,  og ble tatt med god hjelp fra Mali som skal ha den ene søstra til Bistcho.

Bistcho, fine hunden vår....

Fort Edmonton Park.

I dag tidlig hadde vi planer om å dra ned til sentrum av Edmonton for å se oss litt om.  Idet vi skulle ta taxi ombestemte vi oss, og dro til Fort Edmonton Park istedenfor.   Dette er en park/museum som forteller Edmonton’s historie fra  pelsjegertiden og frem til 1920 tallet. På begynnelsen av 1900-tallet økte byens befolkning raskt.   Behovet for husvære var enormt, og mange bodde i teltleire frem til de fikk bygget seg hus.

Vell verdt ett besøk…

Parken ligger like utenfor bykjernen.

Like innenfor bilettluken har dem jernbanestasjonen. Vi tok toget til det gamle fortet fra 1846.

Utkikksposten til fortet. Innenfor fikk vi ett lite innblikk i hvordan det var på slike steder i gamle dager. Det var ikke bare snille folk som kom innom.....

Utspent beverskinn. I gamle dager ble ulla fra beverskinnene brukt til å lage flosshatter. Prisen på ulla var god, og ble omtalt som "brunt gull". Idag er prisen så lav at trapperne knapt klarer å dekke utgiftene til jakten.....

Slagfeller, men dette var for store dyr. Fellene henger i takåsene.

David Crockett...

I morra drar vi og henter en bil.  Så går ferden mot Rockie Mountain, denne gangen skal vi lenger nord enn vi var i fjor høst.

store kontraster….

I går forlot vi Tapawingo.

Marte og Sander er klar i baksetet.

Rett etter avgang, flystripa er til høyre i bildet.

Marte filmer

Det var egentlig litt trist, men samtidig litt godt. Vi har jo opplevd så masse flott der, gjennom hele vinteren.

På tur ned til Edmonton i går så begynte det å snø. Enkelte plasser så var det faktisk ganske mye snø.

Enkelte steder var det 10-15 cm. med snø. Det er vist vanlig at det kommer snø i midten av mai nord i Alberta.

Det er jo lys over alt her!

På hotellet ble resten av frukt og grønnsakene vi hadde kjøpt tidliger på dagen spist.

I dag har vi vært på handletur, på ett stort kjøpesenter. Og det er en stor kontrast til det livet vi har levd de siste månedene. Masse mennesker og mange lyder… Blir nok tidlig kveld i dag….

Gjensyn med West Edmonton Mall, verdens største kjøpesenter.

Ishockeybane er bare en av tingene dem har der inne. Pirbadet er bare en plaskedam i forhold til bade-anlegget dem har her.

Vi håper å komme tilbake senere, og sier bare "på gjensyn"

17. mai…

Da er 17. mai feiringa unnagjort. Vi har gått i tog, uten trange finsko og korpsuniform. Ingen bunadsskjorter å stryke heller   Etterpå dro vi på båttur, før vi hadde aktiviteter oppe på flystripa. Vi har spist pølser, kaker, muffins, gele og drukket brus. Is var det dårlig med, men vi har hatt en flott 17. mai… Til og med  “Doffen”  kom på besøk i kveldninga. Han sto plutselig rett utenfor stuevinduet.

Hva er 17.mai uten flagg?

"Ja vi elsker dette......"

Denne satt og så ned på oss.

Vi dro vestover på dagens tur, forbi denne øya.

Denne var alt for liten så vi slapp han ut igjen.

Det er fortsatt litt is igjen langt mot vest på Bistcho Lake.

valgets kvaler….

Hmm, vanskelige valg…

Hva skal man gjøre, ved en blikkstille innsjø. Solen holder på å gå ned, og fisken spretter som bare det…. Skal man da ta bilder, eller fiske ??  Begge deler samtidig, blir jo bare tull !

Snart solnedgang ved Bistcho Lake

Mere lys...

Take-off. Siden bjørnene ikke har vist seg rundt hyttene på flere dager får vi heller ta bilder av fuglene.

isgang….

Like fort som isen la seg i høst, så forvant den i dag. I formiddag var vi nede å kikka på den. Da fant vi ut at vi kanskje kunne på båttur i morgen. Litt utpå dagen så kom det litt vind, og da gikk det plutselig kjempefort. Vi sto nede på kaia og så at isen ble ført av gårde. Etter ett par timer så var det nesten fritt for is utenfor her. Så i morgen blir det fisketur.

I går ble det lagt ut ett bilde med samme område, med litt mere is.

Litt av isen ble presset mot land, og gikk i tusen biter.

Isklumper på den ene flytebrygga.

Endene blir glad for å få større område å kose seg på.

Her ble det desverre litt for liten dybdeskarphet, den ene anda er litt uskarp....

bjørnen Doffen….

I dag kom det inn ett fly med varer til oss. Og mens vi var der oppe så fikk vi plutselig øye på en bjørn på flystripa. Den måtte  jages  bort, før flyet kunne ta av. Det var en fin liten bjørn, så han ble døpt Doffen.

Doffen gikk inn i skogen når vi blåste i fløyta.

Han hadde tydeligvis ikke vært her før, for han sprang når vi blåste i fløyta. Det med fløyta, fungerer bare en gang, har vi funnet ut…. Vi har ikke så mange bjørner rundt hyttene lenger, de har vel skjønt at det ikke er noe mat her. Men de går jo rundt omkring, så det blir sikkert ikke så mange skogsturer på oss mer. Isen er snart borte, så vi får heller satse på båtturer.

Bukta nedenfor flystripa har endel åpent vann.

Det har tint mye den siste uken.

Snart blir det fisketur på oss

skolefri pga. bjørn….

I dag har vi hatt skolefri her på Tapawingo. Vi kunne jo ikke ha skole, når vi hele tiden måtte ut å se på bjørnen   Han har gått rundt her i hele dag… Første gangen vi så han, så sto han på trappa rett utenfor hytta. Heldigvis  har vi flere vinduer ute i gangen, så jeg så han før jeg kom ut.

Marte er bjørnemarkør

Etter det så har vi sett han flere ganger. Han har også vært og  smakt på malingsboksene som sto ute.

Bjørnetanna har laget hull i malingsboksen vår

Han har vandret rundt campen hele dagen, i kveld var han rett under stue vinduet vårt.

Den er jo veldig fin, men….

bjørn…

I dag har det jammen vært en begivenhetsrik dag på Tapawingo.

Årets første padletur ble unnagjort på formiddagen. Vi padlet langs land, og da kom vi faktisk ganske langt før vi måtte snu.

På ettermiddagen dro vi opp på flystripa, for å vente på årets første fly. Og mens vi sto der å venta, så fikk jeg plutselig øye på en mørk stein. Hmm, det var da merkelig, har ikke vært så store steiner der før, tenkte jeg da. Selvfølgelig så var ikke kikkerten med, men zoomen på kameraet dugde fint den. Og da begynte jo steinen å røre på seg også. Det var en fin svart bjørn…. Den gikk så rolig og fredelig på flystripa, men der kunne den jo ikke gå, det skulle jo komme fly.

Først var den helt i enden av stripa, men kom nærmere

men bamsen kan jo ikke gå midt på flystripa når vi venter fly inn!

Ungan ble plassert i bilen, mens vi dro for å jage den bort. Og selvfølgelig så måtte vi jo ta bilder av den også…..

Bamsen tuslet rolig bort mot skogen.

... men istedenfor å gå inn i skogen la han seg ned og så på oss. Når vi kjørte nærmere tuslet han rolig inn i skogen.

Flyet kom og landet trygt.

Etter at passasjerene og lasten var brakt i hus, så dro vi tilbake til flystripa. Denne gangen for å finne spor etter bjørnen, som vi kunne ta gipsavtrykk av. Spor fant vi, så det skal bli spennende å se om det blir fine avtrykk.

Da så vi ingen bjørn der oppe. Men det var kanskje ikke så rart, for like før vi kom tilbake så hadde den vært her. De hadde sett den rett nedenfor hyttene. Så nå må vi nok være litt ekstra oppmerksom, noen dager, til han skjønner at det ikke er noe mat for han her…